Nødpass i boks!! ;)

Okey, da har jeg ENDELIG begynt på turen hjem! Phew, for et prosjekt! Onsdag kveld satte jeg meg på nattbussen fra Hamilton til Wellingon - og måtte ta et endelig farvel med Sven, Julia og Josiah! Kjekt at jeg kunne si ordentlig hade til Sven hvertfall, han var på feltkurs da jeg prøvde å reise sist =P Jaja, alle gode ting er tre, og etter diverse timer på nattbussen ankom jeg Wellington. Selvfølgelig plasket det ned, så det var bare om å gjøre å finne på noe å gjøre inne.

Ankom Wellington kl 7 på morningen, så reiste rett ut på flyplassen og fikk låst inn bagasjen min på et rom der. Så hadde jeg en ting mindre å tenke på hvertfall! Etter å ha spist litt frokost bar det tilbake til sentrum, hvor jeg prøvde å slå ihjel litt tid før møtet på konsulatet.

Til å ha så himla god tid klarte jeg NESTEN å få dårlig tid til møtet! Måtte ha med bekreftelser på at jeg har billetter hele veien hjem til Norge, og det hadde jeg ikke fått skrevet ut før eg dro fra Hamilton (siden jeg strengt tatt fikk billettene på nattbussen til Wellington). Å finne en internettcafe hvor man i tillegg kunne printe viste seg å være alt annet enn lett - og jeg ble løpende rundt i Wellington og lete som en gal!

Uansett, det ordnet seg til slutt, og jeg kunne møte den norske generalkonsulen (som forøvrig ikke er norsk i det hele tatt). To timer tok det å få nytt pass, og mens hun drev og fikset og styrte og ringte til ambassaden i Australia satt jeg på et møterom og leste bok og så på utsikten. Til slutt satt jeg med et knæsj oransje nødpass i hånden, som bare lyser EMERGENCY!

Etter hele bestyret med konsulatet og greier reiste jeg ut på flyplassen igjen. Da jeg skulle sjekke inn ble mannen bak skranken plutselig usikker på om det gikk så bra med sånt nødpass når jeg ikke hadde en direkte connecting flight fra Hong Kong og hjem. Og jeg tenkte bare "YOU HAVE GOT TO BE KIDDING ME!!". Hellemååne! For et nødpass skrives bare ut til en journey, og da mente han at jeg brukte opp min journey når jeg reiste fra NZ til Hong Kong. Heldigvis overtalte en av kollegaene til mannen bak skranken han til å la meg sjekke inn likevel, for jeg var jo "Hong Kongs problem" når jeg kom frem, som hun så fint sa det. Takk for den, liksom.

Ytterligere timer senere kunne jeg endelig sette meg på flyet fra Wellington til Auckland - og vel fremme der måtte jeg nærmest spurte fra Domestic terminal til International terminal for å rekke boardingen til Hong Kong flyet.