søndag 8. juni 2014

Helgeoppdatering

Da var det mandag igjen, enda en uke har flydd forbi! Som sagt i forrige innlegg hadde vi avslutningsmiddag på OP på fredag, med James Bond-tema. Det var såå kjekt, for alle hadde virkelig gjort en innsats og dresset seg opp til anledningen! =) Guttene stilte i dress, og jentene i flotte kjoler ofg skjørt. Samtidig som det var veldig kjekt med middagen, var det og litt trist! Det var jo en farewell dinner,så det er snart på tide å tenke på å reise fra New Zealand...

Her er den fine gjengen jeg har vært så heldig å få bo med dette semesteret! =) Så mange her jeg kommer til å savne masse når jeg kommer hjem igjen...

Etter middagen gikk vi ut, og hadde en super kveld =)

Lørdag gikk med til rapportskriving, siste innlevering er endelig levert! Det kjennes ganske greit, selv om det betyr at det er blitt eksamenseriode. Iløpet av de neste to ukene skal jeg ha 4 eksamener, hvorav to av de er på samme dag for sikkerhetsskyld.. og attpåtil på en LØRDAG! :/ huff.. Men skal bli godt å få alt overstått.

På søndag var jeg på tur med Sven, Lucas og Melia. Hun hadde fikset oss med på tur med Waikato Tramping Club. Jeg var sikker på at det var turgjengen på universitetet, men da vi ble plukket opp viste det seg at det var den lokale pensjonistturgruppen hun hadde invitert oss med på tur med! Haha, ble lettere forfjamset, kan man si, men pensjonistene viste seg å være en sprek og trivelig gjeng å gå på tur med, haha.. Men det var jo litt morsomt, oss 4 studentene og 4 pensjonister på tur. Men de var veldig søte og hyggelige og morsomme å prate med, så det ble en kjempefin tur!

Vi kjørte i ca 1,5 timer fra Hamilton mot Coromandel (som ligger litt lenger nord for Hamilton, nær kysten). Der skulle vi gå på tur i Broken Valley, som er et nedlagt gullgruveområde. Været var ikke helt på topp denne helgen heller, så det var bare å få på seg regntøy.Lucas pakket seg inn i et telt...


Vi måtte krysse en elv helt i begynnelsen før vi kom på stien vi skulle følge. Langs stien fant vi rester etter gullgravertiden.
 Det gikk oppover i fint driv, ikke for fort og ikke for sakte. Siden det hadde regnet var det litt sleipt på bakken, og selv om vi hadde noen som sklei og falt var det ingen store skader (før jeg kom hjem og dunket hånden i døren - igjen!!). Siden det var et gullgraverområde måtte vi gå gjennom en 500m lang tunnell, der var det rimelig bekmørkt!

Dere kan tenke dere reaksjonen da jeg skrudde på mobillykten og dette var det jeg så:

Det der er en bug som kalles Weta, og de blir gigantiske. Jeg syns disse her var store, men de kan visst bli mye større. Æsj! Men nå har jeg sett det og, de finnes visst bare her på New Zealand. Fant hvertfall ut at man ikke skulle ta på veggene før man hadde sjekket hva som var der... Det er ikke å lett å se på bildet under, men det er en weta og hånden til Sven... de er store.... :/



Videre innover i tunnellen ble det mørkere og mørkere, og da vi slukket lyktene så vi at det var Glowworms i taket! Det er også en type bug, som lyser i mørket. Var kjempefint! Ser ut som en liten stjernehimmel i taket. De små lysene prikkene er glowworms.

Ellers var det interessante geologiske ting inni tunnellen, og vi fant litt av hvert å se og ta på.. Masse kvartsårer og veldig mye jern.. Kjedelig at hverken Sven eller jeg hadde tatt med oss geologihammer...
Her utfelles det jern i det rennende vannet (eller, det er vel strengt tatt rust...) som er på vei til å danne stalagtitt-liknende formasjoner. De var fortsatt helt myke, så da vi tok på de klappet de sammen og datt ned..ops!

Vel ute av tunnellen kunne vi gå videre til en lookout, men akkurat som på forrige tur var ikke akkurat utsikten kanonbra...


Jeg prøvde å forklare at sånn tåke gir en litt sånn trollsk stemning, men så kom jeg på at det ikke er et ord som finnes på engelsk, og rotet meg inn på en lang forklaring om norske troll isteden... De andre var overrasket over at troll er noe vi har i Norge.. Oh, well... Kom frem til at stemningen heller på engelsk er "mystic".

Her har vi turgjengen, vettu! En nordmann, en tysker, en brasillianer og en franskmann.

Da vi kom tilbake til bilen og skulle kjøre avgårde viste det seg at den satt fast i litt gjørme.. Så da var det ut og dytte for å få bilen løs. Gjørmen sprutet i alle retninger, og det merket jeg ikke før hele det ene buksebeinet mitt var sprayet ned.... aiaiai... trikset er visst å ikke stille seg bak hjulet når man dytter.... Jeg er bare lykkelig for at det bare var gjørme, det kunne jo vært kubæsj og gjødsel...

Da vi kom tilbake fra turen laget Lucas og jeg varm sjokolade, veldig godt til å være pulverkakao! Det hadde vi fortjent etter en lang dag, totalt var vi vel vekke i en 8-10 timer, minst!

Alt i alt en bra og innholdsrik helg! Nå er det mandag og på tide å sette igang med eksamenslesingen... ;)

See ya! ;)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar