New Plymouth!

Whoa! :D Da er (den utvidede) påsken over for denne gang, og vi er tilbake i Hamilton. Har ikke fått oppdatert fra siste delen av turen før nå ettersom jeg gikk tom for internett (kontantkort er en fin ting..) og etter at jeg kom tilbake har jeg vært kjempeopptatt med intet mindre enn 2 labrapporten som skulle inn mandag, 1 feltrapport som skulle skrives og leveres innen tirsdag, og i dag hadde jeg to tester... Hodet er rimelig slitent akkurat nå.. Etter testene dro jeg på joggetur med Sven og Martin, greit å få tømt hodet helt. Og så laget Sven pannekaker til Martin, Josiah og meg. Nam! 

Men ja, siste delen av påsketuren! Fra Christchurch dro vi med (gry)tidligflyet til Wellington, hvor disse herlighetene møtte oss:

 

Wellington er "the middle of Middle-Earth" - i New Zealand er de VELDIG glad i Ringenes herre, skjønner dere... ;)

Hoppet på en buss på flyplassen, hvor vi var stuck i 7 timer til vi kom til New Plymouth. Der tok Josiah og Julia i mot oss, og kjørte oss hjem til seg. Så der skulle vi bo, midt oppi hele familien hans..! Var ikke helt forberedt på det, men men. De tok veldig godt imot oss, hvertfall! :) 

Kom frem på ettermiddagen, så vi bare handlet inn mat, dro hjem og laget middag, spiste middag med hele familien, før vi tok en tidlig kveld. 

Dagen etter, fredag that is, dro vi på tidenes sightseeing rundt i New Plymouth. Først var vi i en hage med masse fine planter. En del hageblomster er likt det vi har i Norge, men veldig mye er HELT annerledes!

Ettepå dro vi inn til byen og gikk på museum, dro innom enda en park og hadde robåtkappløp på vannet der sammen med Max, en kompis av Josiah. Rett i nærheten ble faktisk filmen "the Last Samurai" med Tom Cruise spilt inn, fordi Mt. Taranaki ligner på Mt. Fuji i Japan (begge er en diger vulkan med snø på...).

Så var innom kjøpesenteret og så dro vi og bowlet! Vant første omgang, men tapte så det ljomet etter i andre omgangen. aiaiai.. Og på kvelden sto vi på rulleskøyter, hahaha, det var hysterisk tidig! Karoline gikk rett på rattata to ganger, og det var skikkelig rart å gå på skøyter uten å gå på is..

Dagen etter var det opp og ut på tur, været var skikkelig bra, egentlig! Karoline og jeg ville jo aller helst gå på selve Mt. Taranaki, men tok til takke med et utkikkspunkt (som vi trodde skulle være mot fjellet, men viste seg å være mot byen istedenfor..). Ble litt skuffet da turen viste seg å bare være ca 30-40 minutter hver vei, men tror ikke Julia og Josiah var like giret på en heisatur på fjellet, så da ble det sånn..Var fint på utkikkspunktet likevel!

For å komme til utkikkspunktet måtte vi gå gjennom en slags botanisk hage (MYE hager og parker på den turen her..!) og der hadde de søte små trehytter..

Da vi var ferdig med turgåingen var dagen på langt nær over! Dro på tur på stranden etter å ha vært en kjapp tur hjemom for å spise litt lunsj. Og i New Plymouth har de SVART strand! Altså, sandkornene er svart, og i solskinnet (solen var begynt å krype nedover på himmelen) glitret den i gull, lilla og blått. Helt magisk! Ble selvfølgelig helt opphengt i det..

Jada, romantikeren selv... <3

Ikke veldig lett å ta bilde av sanden, men ja.. SVART!

Tuslet videre bortover strandpromenaden, og kom til slutt til en fancy bro hvor vi hadde dødsbra god utsikt til Mt. Taranaki! :) Så da var vi happy!

Vet ikke med dere, men vulkaner er noe av det kuleste jeg vet!!

Så, da vi var kommet tilbake til bilen og skulle hjemover, oppdaget vi det... Julia hadde mistet bilnøklene ett eller annet sted på veien. Det var virkelig ikke hennes dag; først mistet hun øredobben sin, og mens vi lette etter den viste det seg at hun hadde lagt fra seg mobilen på en trestamme på stranden, og Josiah fant den tilfeldigvis da vi var på jakt etter øredobben. Men, både øredobb og mobil kom til rette - før mobilen tok et svalestup og smalt i asfalten så skjermen knuste... Aiaiai! Og så hele prosjektet med bilnøklene.

Vi gikk tilbake langs den strekningen vi hadde gått, men ingen nøkler var å finne, og det begynte å bli mørkt. Så Josiah ringte moren, og kjæresten hennes kom og plukket opp meg og Karoline, mens han selv og Julia skulle lete litt mer etter nøklene og vente på AA (type NAF) som skulle taue bilen.

Så der ble Karoline og jeg hentet, dro hjem og spiste den middagen med moren, kjæresten til moren, hans datter og broren til Josiah - og besteforeldrene, uten Josiah og Julia. Herlighet, kan du tenke deg? Og bestemoren var sååå søt, siden vi ikke har smakt pavlova-kake enda sa hun at hun skulle bake en og sende den med moren til Josiah neste gang hun skal til Hamilton. Og moren til Josiah er operasanger, så hun sang for oss, og Karoline spilte piano. Den familiesamlingen, vettu, uten at de som egentlig skulle vært i familiemiddag var der, de var byttet ut med oss... Helt utrolig sært!

Men ja, kjekt å ha vært i en ordentlig new zealandsk familie også, det er litt annerledes enn hjemme! Når de har familiemiddag setter de maten på bordet, og så forsyner man seg og setter seg der man vil, ikke samlet rundt bordet. Akkurat det syns jeg var litt sært, men det er visst ganske vanlig.

På grunn av hele prosjektet med bilnøklene måtte vi bestille buss tilbake til Hamilton, og den eneste som det var plass på gikk selvfølgelig klokken 7 på morgenen.... Sov på bussen hele veien, og vi var fremme i Hamilton i halv 12-tiden søndag formiddag. Ganske greit med tanke på alt arbeidet med innleveringer osv som måtte gjøres!

Så ja, det var påsketuren! Nå venter andre del av semesteret, tjo og hei!

Avslutter med et påskebilde fra turen til St. Arnaud range ;) Utsikten kan man ikke klage på hvertfall! ;)