Redigerte innlegg

Nå har jeg redigert innleggene fra påsken, byttet ut og ikke minst fått plassert bildene bedre ;) Enjoy! :D

New Plymouth!

Whoa! :D Da er (den utvidede) påsken over for denne gang, og vi er tilbake i Hamilton. Har ikke fått oppdatert fra siste delen av turen før nå ettersom jeg gikk tom for internett (kontantkort er en fin ting..) og etter at jeg kom tilbake har jeg vært kjempeopptatt med intet mindre enn 2 labrapporten som skulle inn mandag, 1 feltrapport som skulle skrives og leveres innen tirsdag, og i dag hadde jeg to tester... Hodet er rimelig slitent akkurat nå.. Etter testene dro jeg på joggetur med Sven og Martin, greit å få tømt hodet helt. Og så laget Sven pannekaker til Martin, Josiah og meg. Nam! 

Men ja, siste delen av påsketuren! Fra Christchurch dro vi med (gry)tidligflyet til Wellington, hvor disse herlighetene møtte oss:

 

Wellington er "the middle of Middle-Earth" - i New Zealand er de VELDIG glad i Ringenes herre, skjønner dere... ;)

Hoppet på en buss på flyplassen, hvor vi var stuck i 7 timer til vi kom til New Plymouth. Der tok Josiah og Julia i mot oss, og kjørte oss hjem til seg. Så der skulle vi bo, midt oppi hele familien hans..! Var ikke helt forberedt på det, men men. De tok veldig godt imot oss, hvertfall! :) 

Kom frem på ettermiddagen, så vi bare handlet inn mat, dro hjem og laget middag, spiste middag med hele familien, før vi tok en tidlig kveld. 

Dagen etter, fredag that is, dro vi på tidenes sightseeing rundt i New Plymouth. Først var vi i en hage med masse fine planter. En del hageblomster er likt det vi har i Norge, men veldig mye er HELT annerledes!

Ettepå dro vi inn til byen og gikk på museum, dro innom enda en park og hadde robåtkappløp på vannet der sammen med Max, en kompis av Josiah. Rett i nærheten ble faktisk filmen "the Last Samurai" med Tom Cruise spilt inn, fordi Mt. Taranaki ligner på Mt. Fuji i Japan (begge er en diger vulkan med snø på...).

Så var innom kjøpesenteret og så dro vi og bowlet! Vant første omgang, men tapte så det ljomet etter i andre omgangen. aiaiai.. Og på kvelden sto vi på rulleskøyter, hahaha, det var hysterisk tidig! Karoline gikk rett på rattata to ganger, og det var skikkelig rart å gå på skøyter uten å gå på is..

Dagen etter var det opp og ut på tur, været var skikkelig bra, egentlig! Karoline og jeg ville jo aller helst gå på selve Mt. Taranaki, men tok til takke med et utkikkspunkt (som vi trodde skulle være mot fjellet, men viste seg å være mot byen istedenfor..). Ble litt skuffet da turen viste seg å bare være ca 30-40 minutter hver vei, men tror ikke Julia og Josiah var like giret på en heisatur på fjellet, så da ble det sånn..Var fint på utkikkspunktet likevel!

For å komme til utkikkspunktet måtte vi gå gjennom en slags botanisk hage (MYE hager og parker på den turen her..!) og der hadde de søte små trehytter..

Da vi var ferdig med turgåingen var dagen på langt nær over! Dro på tur på stranden etter å ha vært en kjapp tur hjemom for å spise litt lunsj. Og i New Plymouth har de SVART strand! Altså, sandkornene er svart, og i solskinnet (solen var begynt å krype nedover på himmelen) glitret den i gull, lilla og blått. Helt magisk! Ble selvfølgelig helt opphengt i det..

Jada, romantikeren selv... <3

Ikke veldig lett å ta bilde av sanden, men ja.. SVART!

Tuslet videre bortover strandpromenaden, og kom til slutt til en fancy bro hvor vi hadde dødsbra god utsikt til Mt. Taranaki! :) Så da var vi happy!

Vet ikke med dere, men vulkaner er noe av det kuleste jeg vet!!

Så, da vi var kommet tilbake til bilen og skulle hjemover, oppdaget vi det... Julia hadde mistet bilnøklene ett eller annet sted på veien. Det var virkelig ikke hennes dag; først mistet hun øredobben sin, og mens vi lette etter den viste det seg at hun hadde lagt fra seg mobilen på en trestamme på stranden, og Josiah fant den tilfeldigvis da vi var på jakt etter øredobben. Men, både øredobb og mobil kom til rette - før mobilen tok et svalestup og smalt i asfalten så skjermen knuste... Aiaiai! Og så hele prosjektet med bilnøklene.

Vi gikk tilbake langs den strekningen vi hadde gått, men ingen nøkler var å finne, og det begynte å bli mørkt. Så Josiah ringte moren, og kjæresten hennes kom og plukket opp meg og Karoline, mens han selv og Julia skulle lete litt mer etter nøklene og vente på AA (type NAF) som skulle taue bilen.

Så der ble Karoline og jeg hentet, dro hjem og spiste den middagen med moren, kjæresten til moren, hans datter og broren til Josiah - og besteforeldrene, uten Josiah og Julia. Herlighet, kan du tenke deg? Og bestemoren var sååå søt, siden vi ikke har smakt pavlova-kake enda sa hun at hun skulle bake en og sende den med moren til Josiah neste gang hun skal til Hamilton. Og moren til Josiah er operasanger, så hun sang for oss, og Karoline spilte piano. Den familiesamlingen, vettu, uten at de som egentlig skulle vært i familiemiddag var der, de var byttet ut med oss... Helt utrolig sært!

Men ja, kjekt å ha vært i en ordentlig new zealandsk familie også, det er litt annerledes enn hjemme! Når de har familiemiddag setter de maten på bordet, og så forsyner man seg og setter seg der man vil, ikke samlet rundt bordet. Akkurat det syns jeg var litt sært, men det er visst ganske vanlig.

På grunn av hele prosjektet med bilnøklene måtte vi bestille buss tilbake til Hamilton, og den eneste som det var plass på gikk selvfølgelig klokken 7 på morgenen.... Sov på bussen hele veien, og vi var fremme i Hamilton i halv 12-tiden søndag formiddag. Ganske greit med tanke på alt arbeidet med innleveringer osv som måtte gjøres!

Så ja, det var påsketuren! Nå venter andre del av semesteret, tjo og hei!

Avslutter med et påskebilde fra turen til St. Arnaud range ;) Utsikten kan man ikke klage på hvertfall! ;)

De siste dagene på tur

Nå nærmer turen rundt sørøyen seg slutten, dessverre - tiden har gått så alt for fort!

Dagen etter at Malene dro, dro Karoline og jeg på årets påsketur! 

Et lite stykke Norge, midt i New Zealand ;)

Fra Lake Rotoiti i Nelson lakes national park fulgte vi St. Arnaud range track og kom oss opp i høyden. Litt usikker på hvor høyt det faktisk var, men toppene rundt var på en 2000m, så vi regner med at det var noe sånt.

Vel oppe fikk vi den utsikten! Traff ikke et eneste menneske, folkene i St. Arnaud aner ikke hva de har gått glipp av! 

Turen var 14 km totalt, og vi brukte vel en 4-4,5 timer tror jeg.. Var veldig lett og fin sti å gå på, de legger veldig til rette for turgåing i nasjonalparkene her. 

Hadde vært litt storm her og...

Etter turen satte vi nesen mot Blenheim, hvor vi skulle overnatte. I dette området produseres mye av den new zealandske vinen (som faktisk er veldig god!), og det var vinranke på vinranke på vinranke bortover - noen enorme vingårder! Solen gikk akkurat ned da vi kjørte inn i Blenheim, og ga en fantastisk nydelig himmel. Etter mye kjøring frem og tilbake fant vi frem til et hostell,  og fikk overnattet der.

I noenlunde rimelig tid kom vi oss avgårde igjen tirsdag morgen, denne gang med nesen rettet mot Christchurch igjen. Tok en stund å kjøre nedover, men vi hadde heldigvis fint vær den første delen av turen, og stoppet på utkikkspunkter langs veien.

 Man kjører langs kysten, og fra tid til annen kan man stoppe og se på selkollonier - og det er akkurat den tiden på året at de har små selunger som er sååå skjønne! :-D 

Barnehagen :)

Etterhvert kom griseværet igjen, akkurat da vi stoppet i ministedet Cheviot for å se på noen klippeformasjoner (som viste seg å være en avansert form for sandhauger..)... Typisk! Ble en kjapp sightseeing, før vi kjørte videre. Fikk sett en New Zealands sau up close, så turen var ikke helt forgjeves..

Hilser til slektningene i Norge! ;)

Vi har bodd på hostellet Point breakers i New Brighton, som ligger like utenfor Christchurch.. I dag har vi levert fra oss bilen igjen, og vært på sightseeing i Christchurch. Byen ble som kjent rammet av store jordskjelv i februar 2011, og 185 mennesker mistet livet. 

Teksten fra vinduet er fra dagene etter jordskjelvet. Redningsmannskapet merker vinduet på bygningen etter at de har gjennomsøkt den med dato og hvorvidt de fant levende eller døde der inne.

Deler av katedralen i Christchurch kollapset.

Sentrum er bygget opp igjen med fargerike containere hvor de har butikker, kafeer osv.

Det gjorde inntrykk å se Hvor mye av byen som faktisk ble ødelagt i skjelvet - og hvor lang tid det tar å bygge byen opp igjen. Christchurch må besøkes igjen når de er ferdig! 

Starbucksen var som en liten tidskapsel Avisen og kaffekopper står fortsatt på bordene. Ting står akkurat som de ble forlatt da jordskjelvet traff.

Midlertidig minnesmerke for dem som mistet livet. 185 stoler, en for hver av de omkomne.

 

Nå er det bare mye ruiner her, mye ødelagte og forlatte bygninger, mye presenning og oransje kjegler. Rett og slett ganske tomt. I sentrum har de bygget opp igjen noe med fargerike containere hvor de har små butikker og kafeer. Men alt er i veldig liten skala. Vi gikk innom "Quake city"-museet og lærte litt mer om hva some egentlig skjedde, og så masse bilder av hvordan byen var rett etter skjelvet. I tillegg var det en overvåkningsvideo som viste hvordan det så ut akkurat mens skjelvet pågikk, det var heftige greier! Så det ga inntrykk, kan man si. 

Nå sitter vi på hostellet igjen, prøver å gjøre litt skolearbeid underveis. I morgen grytidlig tar vi fly til Wellington, før vi hopper på en buss til New Plymouth for å besøke flatmate Josiah og kjæresten Julia i helgen. Forhåpentligvis kan vi gå på tur på Mt. Taranaki, hvis været tillater det! Fingers crossed! ;)

Påskehelg

Da var Malene reist tilbake til Australia igjen, håper hun har kost seg på tur med oss, selv om ikke været var det aller, aller beste.. Men en syklon er jo en opplevelse det også! ;)

Etter at vi slapp av Malene på flyplassen i Nelson dro Karoline og jeg til en pitteliten dyrepark, været var ikke helt på topp. Høydepunktet, for Karoline hvertfall, var marekattene.. ;)

De var ikke så veldig glad i regn, de marekattene...

Etter dyreparken knotet vi litt med veivalg, men kom oss med tid og stund ut på motorveien, med nesen mot St.Arnaud, hvor vi har tenkt å gå på tur i Nelson Lakes national park i morgen. Dessverre sjekket vi ikke på forhånd med hosteller i området, og det viser seg at det ikke er noen der, bare en dyr hyttelandsby ($ 935 per natt - det er nesten 5000,-), så der ville vi ikke bo.. men en time fra St.Arnaud fant vi et lite, koselig hostell, og her sitter vi nå ;) hostellene her er forresten mye bedre enn i australia, her er det som om man bor hjemme hos noen i huset deres.Og med fyr i peisen og litt lesestoff er det _nesten_ påskestemning her også! Imorgen blir det hvertfall påsketur, gleder meg til det!

Påsketur

Da var det på tide med en ny oppdatering! 

 

Vi har vært utsatt for litt forskjellig i det siste.. Først ut var syklonen.. På vei fra stoppestedet i Greymouth havnet vi i et forferdelig uvær, voldsom vind og MASSE regn.. Det føltes som om bilen skulle lette (og nei, jeg overdriver ikke). 

Men, vi lar oss ikke stoppe av litt regn, så vi dro på oss regnjakke og regnbukse - for vi måtte jo se pannekakesteinene i Punakaiki (bilder må nesten komme senere, tok ikke noen med mobilen..)! Det ble en kort affære, været var jo helt sinnsykt.. 

Regn-selfie!

Det er bare å beklage at de fleste bildene ble så uklare, hadde regn over hele linsen.. :/

Etter pannekakesteinene kjørte vi videre til Cape Foulwind for å se på en selkoloni, herlighet så skjønne selbeibier (hva heter de egentlig når de er små?) er! 

Vi fikk akkurat en liten pause i været, men på vei dit måtte vi buksere oss rundt en hel del trær som hadde blåst overende.

Men så satte det inn for fullt, vi kom til den lille byen Westport, og der viste det seg at veien videre var blitt stengt. Det var rett og slett for mye trær som ramlet ned, og steiner som lå i veibanen. Så da ble vi tvunget til å overnatte i Westport. Strømmen var gått i hele byen, alt av butikker var stengt og man måtte egentlig holde seg inne fordi det blåste ting (type blikktak) rundtom i gatene. Kjipt å få det i hodet. Med vindstyrke på tindre 140km/t syns vi at å holde seg inne hørtes ut som en lur idé. 

Så ja, det var vårt første møte med en ordentlig syklon! Heftige greier, trærne som var blåst ned var store, og de var knukket tvers over, akkurat som en knukket blyant..! 

Dagen etter kunne vi kjøre videre, men det var rester etter syklonen overalt. Den verste vinden hadde gitt seg, bare regnet var igjen. 150mm regn er mye, selv for en bergenser ;)

 

Kom frem til Motueka litt utpå dagen, men med mye regn og generelt ganske kjipt vær bestemte vi oss for å ta en rolig dag, og chille inne. Siden det var good friday var alle butikker stengt (igjen!), så vi måtte spise ute. Ble indisk restaurant, veldig god mat! 

Så til dagen idag! Begynte relativt grått, men så kom det seg til de grader! Vi dro til Abel Tasman National Park for å gå på tur - ingen påske uten påsketur! ;) Og da vi kom fram kom solen også fram, awesome! 

Så det endte med å bli en skikkelig flott dag, i den fantastiske naturen! ;) totalt gikk vi minst 2,5 mil, så kjenner det i beina nå i kveld. Men i så flotte omgivelser glemmer man for litt at man går, og plutselig er man fremme ;) 

Etter turen stoppet vi ved kafeen ved inngangen til parken og tok oss en velfortjent lunsj - før vi kjørte avsted igjen..

Nå er vi i Nelson, Malene skal dra tilbake til Australia herfra i morgen.. Kjedelig! Men takk for turen sålangt! Hva Karoline og jeg skal finne på de neste dagene før vi må være i Christchurch igjen på onsdag er heller uvisst, vi tar det litt som det kommer, men jeg skal oppdatere dere ;)