Ballongfestival

I helgen var det ballongfestival i Hamilton, av typen man kan sitte i en kurv og fly avsted med. Veldig spesielt, men det samlet et enormt antall mennesker på den store grønne marken på campus.

Hørte snakk om at det var 80.000 mennesker samlet for å se ballongene - det er mye mennesker samlet, med tanke på at det bare er ca 140.000 i hele Hamilton.

Vi dro opp på campus rundt kl 18 for å se på et air show med det new zealandske militæret, men det var ikke veldig imponerende, egentlig.. Så tuslet vi litt rundt i folkemengden, og noen av oss hoppet på noen karuseller på tivoliet som var satt opp. Da det begynt å bli mørkt fant vi oss et sted å sitte, for ballongene ble ikke satt opp før det var blitt helt mørkt. De kaller det Nightglow - og det er egentlig bare at de får ballongene til å lyse ved hjelp av flammen som varmer opp gassen inni ballongen.

Det gav likevel en litt kul effekt, når alle ballongene lyste i mørket. I tillegg hadde de på musikk, og ballongene "blinket" til musikken. Voldsomt spektakulært var det jo ikke, men det er tydeligvis en svær greie her i Hamilton.

Etter at ballongene var ferdig, avsluttet hele greien med fyrverkeri - og det var hvertfall veldig fint :)

Ellers har vi gjort veldig lite denne helgen. Det er fortsatt fantastisk fint vær her, og både lørdag og søndag var vi ved bassenget - nå har til og med jeg som ALDRI bader badet her! Men det var fryktelig kaldt i vannet!

Dessverre stenger bassenget i morgen eller noe, siden det egentlig er høst her... :/ Så det er litt kjipt..Får heller prøve å ta en tur til en strand om været holder :)

Tongariro Alpine Crossing

"One does not just simply walk into Mordor", men det var i grunnen akkurat det vi gjorde da vi i helgen gikk turen  "Tongariro Alpine Crossing"

I helgen gikk vi den lange flotte turen som vi egentlig skulle gått forrige helg, da vi var på tur med vulkanologiklassen, men som vi ike fikk gått siden det var så dårlig vær...

Men nå har vi gjort det - og du verden for en fantastisk tur! Det var helt AMAZING, så bra at det nesten er vanskelig å beskrive. Geologhjertet hadde det VELDIG bra på tur, det er hvertfall helt sikkert!

Vi dro en glad og fornøyd gjeng fra Hamilton på fredag - Karoline og jeg var så heldig å få sitte på med gjengen fra NHH som har kjøpt bil her nede, for de hadde tilfeldigvis to ledige seter akkurat denne helgen. Kom frem tidlig på kvelden til Whakapapa (jess, det er faktisk et sted....), og tok en relativt tidlig kveld, da vi skulle stå opp veldig, veldig tidlig på lørdagen.

Og joda, vekkerklokken ringte klokken 05:45, den! Steike tidlig, og jeg hadde ikke sovet noe særlig heller, siden guttene på rommet holdt snorkeorkester stort sett hele natten, og jeg hadde glemt ørepropper.

Uansett, like etter klokken halv 7 var vi pakket og klare til å komme oss ut døren, stappet alt utstyr i sekken og kjørte mot fjellet.

Morgenbilde av Ngauruhoe

Siden turen er lang og man går fra A til B, måtte Martin kjøre bilen bort til enden av turen og ta en shuttle bus tilbake, noe som resulterte i at vi andre ble stående ved start og vente i over en time, og det var ikke akkurat sol og varme så tidlig på morgenen....

Anywho, solen kom sakte men sikkert krypende over vulkanen, og det ble hvertfall lyst til Martin kom tilbake og vi kunne begynne på turen. Jeg er veldig glad for at jeg hadde stilongs og ulltrøye, vindjakke OG boblejakke på mens vi ventet!

 

Turen over vulkankomplekset er 19,4km lang, og beregnet tid var ja, hele dagen egentlig.. Karoline og jeg var veldig klar på at det her skulle bare nytes fra ende til annen, fra å aldri ha sett ordentlige vulkaner før skulle vi jo nå få se nesten litt for mye av det gode! Håkon mente han aldri hadde sett noen som var sååå giret på å gå tur før, hvertfall.. 

 Så joda, vi la i veg - og akkurat da tippet hele solen over kammen på siden av Ngauruhoe, som for øvrig spiller hovedrollen som Mt. Doom i Ringenes Herre, og vi gjorde som Frodo og la i veg rett mot toppen... Nesten, iallefall.. 

 
Mye av begynnelsen av turen er veldig lagt til rette for turgåere, der er det bygget opp en platting som man går på sånn at man ikke må klatre gjennom gamle lavastrømmer. De er veldig knudrete å gå på, med mye skarpe kanter og glass. Det stoppet imidlertid ikke Karoline og meg selv.....

To fornøyde geologstudenter hoppet rett ut i lavaen - Wohoo! Turen fortsatte sånn som det her (på plattingen, ikke uti lavaen) en stund, og etter en rask pause med påfyll av energi begynte vi oppstigningen.

Siden det var lørdag og helt fantastisk fint vær, var det veldig mye folk ute og gikk, og vi gikk forsåvidt i 17.mai-tog oppover.... Både unge og gamle tuslet oppover mot platået Ngauruhoe ligger på, så tempoet var det litt så som så med..

Utsikten var det imidlertid ikke noe å klage på, vi så helt til Mt.Taranaki, som ligger laaangt vekke herfra! Det er forøvrig også et vulkanfjell vi har planer om å komme oss opp på med tid og stunder...

Toppen av platået ga en utrolig utsikt, hvor hele vulkanen viste seg fra sin beste side. Lykke!

Ellers er det rimelig øde der oppe på platået, og litt uhyggelig (kanskje ikke i såå fint vær som vi hadde..), så jeg kan godt skjønne at Tongariro har blitt brukt som innspillingssted for Mordor i Ringenes Herre trilogien.

Etter å ha krysset platået kom den neste oppstigningen , til Red Crater. På toppen var vi oppe i 1800 meter, og hadde gjennomført en total oppstigning på over 1000 meter. På toppen hadde vi lunsj, og jeg pakket meg inn i boblejakke igjen, for det var kjølig med en gang vi stoppet opp oppi høyden, selv om solen stekte godt på.

Det der var ikke bra for min høydeskrekk.....

Så var vi fremme ved Red Crater. Et digert krater som det fortsatt røyker litt fra. Lukter svovel, så det er ikke veldig deilig lukt der oppe.. Midt i krateret kan man se kanalen som har matet krateret med magma ved tidligere utbrudd.

Veien ned igjen fra Red Crater byr på spektakulær utsikt. Selve nedstigningen er knotete, og man går nedover i en blanding av sand og scoria, og det er ganske glatt. Jeg gikk rett foran en eldre mann som plutselig datt, men heldigvis landet han i myk sand, så det gikk bra med han.

Det fineste jeg noen gang har sett!!!

Ganske bratt nedover..

Da vi omsider kom ned til de grønne vannene nedenfor hadde vi unnagjort mye av den verste nedstigningen, resten av turen gikk på en ganske grei sti..

Red Crater med Ngauruhoe i bakgrunnen.

Og et stykke nedi huttaheiti kom vi til enda et krater - forskjellen var at dette krateret aldeles ikke sov sånn som de andre gjorde. Der tøt det ut damp og røyk, og vulkanen der hadde hatt utbrudd så seint som i 2012, så en del av området der var det strengt forbudt å bevege seg i.

Gjengen med den røykende vulkanen i bakgrunnen...

Det hvite greiene her er ikke skyer...

 Etter dette var det bare "vanlig" natur igjen siste delen av turen ned til parkeringsplassen, og mindre spektakulært enn alt det andre vi hadde sett tidligere på turen..

Men fint å se på likevel! ;)

Herlighet, for en tur det var! Det tok ca 7 timer, og beina var helt gåen etterpå, men alle inntrykkene og opplevelsene vi sitter igjen med veier ganske greit opp for det! Både Karoline og jeg har problemer med å uttrykke hvor fantastisk kult det faktisk var, for det var rett og slett helt amazing! Definitivt den beste opplevelsen i New Zealand så langt, og det skal mye til for å toppe det her!

Tjo og hei, da var helgen her!

I dag har vi vært på feltkurs med vulkanologien! Som jeg skrev i forrige innlegg skulle vi på skikkelig vulkantur, men på grunn av syklonen Lusi som feide inn over NZ i natt, ble turen over Tongariro Alpine Crossing avlyst - kjempeskuffelse! Det var selve høydepunktet med turen, og nå ble det ingenting av, siden det ikke er så festlig å traske rundt i 1800-meters høyde med vindstyrker på opptil 100 km/t og øs pøs regn. Utsikten er ene og alene grunn til å gå turen, og med dårlig sikt er det ikke vits.

Så det ble bare en dagstur på oss, til Taupo. Der dro vi først til et brudd hvor de utvinner scoria. Det er en vulkansk avsetning som dannes f.eks. ved stromboliske utbrudd (mindre, eksplosive utbrudd) og som danner lapilli, blokker og bomber (ja, det heter det på fagspråket - pannekakebombe finnes også, hvis noen lurte...).

Bruddet hvor scoria'en blir utvunnet er i en gammel scoria cone (eller sinderkjegle som man kaller det på norsk..). Disse kjeglene dannes ved at det samles opp rusk og rask (scoria) ved et vulkansk utbrudd, og det dannes en kant rundt selve vulkanhullet hvor utbruddet foregår. Greien med cinder/scoria cones er at de ikke blir til hard stein, isteden er det en oppsamling av masse,  masse småstein og blokker, så det kommer sjelden lava ut fra toppen av kjeglen - det dannes ofte bare nye kjegler andre steder, f.eks. dannes det en ny kjegle på siden av den eksisterende, dersom det skulle komme et nytt utbrudd, og om det likevel skulle komme lava helt opp i toppen, klarer ikke veggene i kjeglen å stå imot lavaen, så lavaen river med seg en vegg og kjeglen får en ny form; hestesko/amfi-form.

Anywho, det avsnittet over betyr i praksis (mer eller mindre) er at jeg i dag har vært nedi en vulkan..!

Riktig nok bare i toppen, men likevel, det er fortsatt en (rimelig død, riktignok) vulkan! Hurra! Vi tegnet stratigrafiske logger av innholdet i kjeglen, som visstnok består av flere kjegler, og tegnet fine felttegninger. Det blåste veldig mens vi holdt på, på grunn av syklonen, så det gikk hele tiden små vulkanbomberas. En av bombene landet på hånden min, det var mindre digg. Gjenstår å se hvor blå den blir. Heldigvis er de opptatt av sikkerhet, så allesammen hadde på seg hjelm, og Karoline og jeg hadde i tillegg kjøpt oss vernebriller i går, det er de best anvendte 40 kronene jeg har brukt!

Sånn ser scoria ut. Vi måtte plukke med oss diverse eksemplarer som vi skal undersøke på lab om to uker.

Sist jeg var i et brudd var i Etne sand og pukk og så på et gammelt glasialt delta med , det kan ikke måle seg med vulkanbruddet på kulhetsskalaen, sånn geologmessig.

Etter dette stoppet var det lunsjpause - og det var selvfølgelig akkurat da Karoline og jeg satte oss ned ute for å nyte dagens lunsj at regnet begynte. Heldigvis fant vi oss et tre å sitte under.

Deretter dro vi videre til stopp nr 2, hvor vi skulle se på restene etter diverse vulkanutbrudd. Her skulle vi også ta med eksemplarer til lab, og tegne stratigrafi og feltskisser.

Ikke like kult som første stoppet, men litt lettere å få oversikt over. Det vi så på var nedfallsprodukter fra forskjellige vulkanutbrudd, som pimpsteinslag og askelag.

En liten geolog i full sving.

Så ja, sånn har vår dag vært! Nå er vi rimelig eksursjonssliten (sånn sliten som man bare blir etter en hel dag ute i frisk luft), og tror det blir rolig resten av helgen.

Karoline hadde bursdag i går, og da feiret vi med rugbykamp (Chiefs vs. Stormers), hvor hjemmelaget Chiefs vant. Veldig spennende kamp, og vi skjønte litt mer av reglene underveis. F.eks. kan man bare kaste ballen bakover, og et mål kalles "try".

Karoline, meg og Janett på rugbykamp

Ukens animasjon..........

I tillegg er det noen andre sære regler underveis, som vi ikke skjønte. I tillegg var det voldsomme taklinger underveis, og de polstrede gutta som driver med amerikansk fotball blir pingler sammenlignet med de her, altså!

hehe, dommerne må ha knæsj rosa drakter...

Avansert innkast...

Åh, ja, det glemte jeg nesten! Før kampen kom det maori-folk og fremførte Haka - den maoriske krigsdansen. Syke greier! Vi satt dessverre på feil side av stadion, så vi fikk bare sett det bakfra. Har sett Haka på youtube før, men det var noe helt annet å se det live, med maorier i krigsoutfit, med tradisjonelle tatoveringer, gjerne over hele kroppen, i ansiktet og hodet. Det er faktisk ikke veldig uvanlig å treffe på folk f.eks. på butikken som har tatovert hele ansiktet og hodet, sånn ser det gjerne ut..Opprinnelig var tatoveringene et statussymbol for maoriene, men nå er nok tatoveringene mer for den kulturelle identiteten sin del.

Og enkelte med rumpa bar....

Etter kampen dro vi tilbake til Orchard Park og hadde skikkelig bursdag, med sang og lys på kaken og hele sullamitten.

Vi laget en enorm oreokake - beste jeg har smakt!

Hurra for Karoline 22 år!

Og til slutt: dagens fangst!